"Køln, køln, køln". Slik må byen ha fått navnet sitt. Klokken i Kølnerdomen banker til alle døgnets tider: "Køln". "Køln." Arrgh. Bra vi stakk derfra. Til Ulm. Det lyder jo enda verre. Hvis klokken i katedralen i Ulm klinger som bynavnet, er det tid for utskifting.
Vi ble ikke lenge nok til å sjekke. Vi hoppet på lokaltoget til Günzburg (se "x" på kartet under) hvor tyske Legoland befinner seg.
Du som leser dette og tenker ditt, har rett. Antakelig forynges ens humor kraftig på reise med en seks år gammel guttunge. Jeg kan ikke forklare det på annen måte. Sannheten, og det vet vel alle, er at i vante omgivelser er min humor, og min sans for humor, utviklet, kompleks, subtil og krydret med alle tidens ironiske betraktningsmodeller. Ingen tvil om den saken.
Nå, på interrail med pjokken, har jeg begynt å lese tyske stedsnavn på en helt ny måte. Det er bare å slå fast: Tyske stedsnavn, i hvert fall de som ikke vekker vonde krigskonnotasjoner, er morsomme! Sjekk bare denne ruten på tavlen i Kølner Hauptbahnhof:
Og det finnes flere vittige steder å besøke.
Tvillinglandsbyene Tuttlingen og Villingen, med naboen Rottweil (1), er som snytt ut av en bergensk vitsetradisjon à la Billemann og bollemann: "Tuttlingen og Villingen gikk tur med sin Rottweil. Plutselig fikk Rottweil ferten av noe. - Hva lukter han? spurte Villingen. - Forferdelig, svarte Tuttlingen."
Og forresten - jeg lurer på hvor det er mest tilflytting: I Geltendorf (2) eller Rottendorf (3)?
Genialt, Christian!
SvarSlett