Franske tilstander

Takk, franske arbeidere! Takket være deres uimotståelige streikelyst løste dere et vanskelig dilemma for oss: Disneyland eller Legoland?

Billettkontoret her i Köln sier det er umulig å ta seg med tog til Frankrike de to neste dagene. Så var den saken løst. Vi drar heller til tyske Legoland i nærheten av Ulm i morgen. Kanskje vi også finner en byste etter en av Ulms store sønner, men det er svært lite sannsynlig. Av en eller annen grunn er det ingen som husker navnet til Johann Gambolputty de von Ausfern- schplenden- schlitter- crasscrenbon- fried- digger- dingle- dangle- dongle- dungle- burstein- von- knacker- thrasher- apple- banger- horowitz- ticolensic- grander- knotty- spelltinkle- grandlich- grumblemeyer- spelterwasser- kurstlich- himbleeisen- bahnwagen- gutenabend- bitte- ein- nürnburger- bratwustle- gerspurten- mitz- weimache- luber- hundsfut- gumberaber- shönedanker- kalbsfleisch- mittler- aucher von Hautkopft of Ulm.

OK - er du lost nå? Her er en forklarende video.



I mellomtiden bor vi på et skikkelig backpacker-hotell, anbefalt av The Rough Guide to Europe on a Budget. Rossner hotel like ved Hauptbahnhof i Köln. Sengene er rene, det er da noe.

I morgen - Lego altså. Ze German Version. Pjokken er nå så Lego-frelst at han tror han er Legolas. Eller noe slikt. Det er bare én fyr på jord som holder hans oppmerksomhet lenger. En rørlegger ved navn Super Mario. Takket være ham gikk ni timer på tog som en røyk i dag. Glad vi slipper å betale ham standard rørleggersats.

Vi begynte i et totalt tåkedekket, surt København. Note to self: Sjekk gjerne tider dagen i forveien. I dag ble vi stående i to timer på Hovedbanegården og vente på toget. Og der er det ikke sentralfyring, for å si det sånn.

Gjennom Tyskland gikk turen knirkefritt, bortsett fra at vi ikke hadde plassreservasjon fra Hamburg. Toget var stappa fullt som en Frankfurter Bratwurst. Så vi ble sittende i restaurantvognen og spise og drikke oss sørover. Det var en god plan, men ikke dramatikkløst. Utenfor Düsseldorf bremset toget så kraftig ned at flasker og glass seilte. Damen på nabobordet prøvde å gripe glasset sitt i flukten og endte opp med to bandasjerte fingre. En flaske trøstehvitvin fra kelneren - heter det kelner på tog? Togvert? kelnduktør? - løste situasjonen, tydeligvis.

Mannen på bordet bakom hadde også drukket. Både det ene og det andre. Langsomt fikk vi se en tysker forfalle. Fra å være en tilsynelatende propert kledd businessmann i Hamburg med viktige dokumenter på bordet foran seg, sank ansiktsmuskulaturen stadig lenger mot haken. Før vi gikk av toget, hadde han revet ned salt- og pepperbøssen foran seg, sovnet over bordet og prompet høylytt, som den reneste togfløyte, en rekke ganger.

Tyskere. Slikt hadde ikke gått på et fransk TGV, det er jeg overbevist om. Men se det, det får vi aldri sjekket.