Off to London

Om noen timer sitter fruen og jeg på flyet til London. Royal Albert Hall og Nationals venter.
Det er alltid en helt spesiell atmosfære å sitte i den gigantiske salen og høre på brassband. Hvis du bare har hørt brassband i gymsaler og på allmenninger, ville du blitt satt ut.

Første gang jeg dro over var i 1997, da "On Alderley Edge" var pliktnummer og Brighouse & Rastrick vant. Bandet er mest kjent for "The Floral Dance" som de spilte til 2.plass på hitlisten i Storbritannia i 1977, bare slått av Paul McCartneys "Mull of Kintyre". Vel, nok om det.

Siden har det blitt to turer til, og nå en fjerde. Følg med for oppdateringer underveis. De virkelige brassbandnerdene bør gå innom 4barsrest, nettstedet som tar brassband på alvor og vel så det.

Hvorfor gidde, spør kanskje dere ikkebrassnerdene. Brassbandkulturen handler om 150 år gammel arbeiderklassekultur, atmosfære, gode venner, fantastiske instrumentalister, god musikk og godt øl. Det er fascinerende å følge en kultur som (så vidt) kan sammenlignes med Bergens buekorps, i hvert fall i alder. Men mens buekorpsene forble en guttelek, har brassbandene utviklet seg til å bli fantastisk gode kulturformidlere. I Storbritannia som i Norge må korpsene kjempe mot fordommer og kultursnobberi. Og kanskje er de vel stuck i sine egne tradisjoner noen ganger. Det forhindrer ikke Nationals fra å være et svært spennende arrangement, 109 år etter at den første konkurransen ble avholdt i Crystal Palace i London.

PS: Korpset som ble nummer to den gangen i juli 1900, Black Dyke, er en av favorittene til å vinne i år. Der har dere tradisjon.