Man skulle tro jeg som journalist i bt.no fikk nok utløp for skrivekløen. Så hvorfor blogge? Saken er den at jeg interesserer meg for mye som er så sært og rart at det vanskelig fyller nyhetskriteriene i en regionsavis. Dessuten er det ferie, og noe skal man jo drive på med.
Og nå skriver jeg mitt første blogginnlegg på Mac-en i det gamle gutterommet, der C64-en var kongemaskinen en gang i tiden. Jepp - Christian, kone og to småttiser har flyttet hem. Til pappa, svigerfar og farfar. Og her skal vi bo i et år.
Så å si alle jeg forteller det til, svarer med en utrolig snål grimase. De ser bort, nøler, leter etter de rette ordene og ender opp med et "jaja, lykke til". Skulle tro vi flyttet inn til Dracula.
Det er bare noen tiår siden det var helt naturlig med tre generasjoner under samme tak. Min salige farmor og farfar delte hus med hennes foreldre så lenge de levde. Og det var lenge; oldefar ble 92, oldemor 97. Farfar var ikke en spesielt diplomatisk anlagt person, likevel gikk det fint i mer enn 50 år. Nå skal vi bo med min far i ett, og de som får høre om det, ser for seg plottet til Mission Impossible IV. Hva går det av folk? Hvor kjernefamilienavlebeskuende er vår generasjon blitt?
Det har seg sånn at vi har solgt huset og kjøpt nytt. Utfordringen er at det nye ikke er ferdigbygd før neste år. På grunn av den store usikkerheten i boligmarkedet ville vi ikke vente med å selge huset vårt til neste år. Jeg er ingen gambler. Jeg spiller ikke poker, knapt nok Monopol, og sist jeg kjøpte en Lotto-kupong var i 1989. Derfor overvintrer vi nå hos min far, som har enebolig med god plass. En vinn-vinn-situasjon for oss alle, tror vi.
Så kan dere med de anstrengte blikkene bare ha det så godt og fortsette å betale på de dyre huslånene deres. Vi tar et års pause.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar